Livsstil

Vårt prosjekt

Å kunne ta det store skrittet vi har tatt krever på ingen måte god økonomi, men det krever selvsagt overbevisning og et prekert behov for å skape et nytt og mer innholdsrikt liv. Ikke det at våre liv ikke var innholdsrike før, men behovene våre forandrer seg med alderen og forandring fryder til alle tider.

Vi var på mange måter en gjennomsnittsfamilie, vi bodde i et romslig rekkehus i en av Oslos forsteder, vi oppdro to barn og hadde arbeidsplasser hvor vi begge trivdes. Min ektefelle, Anniken, ville gjerne fortsette dette livet inn i pensjonisttilværelsen, hun var knyttet til huset vårt og glad i nabolaget og hun ville selvsagt være nær fremtidige barnebarn. Dette er ikke vanskelig å forstå, jeg delte også disse følelsene og fremtidsutsiktene. Samtidig var det noe inni meg som vokste og vokste og som til slutt ikke lenger lot seg undertrykke.

Jeg har alltid vært fascinert av en enkel livsstil nært knyttet til jorden. Jeg har lest mye litteratur om mennesker som har gitt opp alt for å flytte på landet og prøve å leve av et lite småbruk og spesielt unge småbarnsfamilier som har tatt dette skrittet har imponert meg stort.

Uten å gå i detaljer kan jeg fortelle dere at for oss endte det med å stå mellom skilsmisse eller småbruk, heldigvis ble det det siste og nå har vi funnet vårt paradis. Vi trengte slettes ikke reise langt av gårde for å finne det idèelle stedet, vi fant det i Vestfold, ikke langt fra hverken barna i Oslo eller sjøen, og det til en pris som var meget gunstig for oss. Det gamle rekkehuset, hvor lånet er nedbetalt, har gitt oss et småbruk og et overskudd for fremtiden.

Tags:

Legg igjen et svar

required

required

optional