Category: Livsstil

Ikke for overskuddet sin del

Anniken og jeg har gått den opptrådte veien og nyter godt av de fordeler det innebærer. Det har kanskje ikke vært det mest spennende livet, men det har vært trygt for oss alle. Vi har begge vært ansatte i det offentlige og tjent oss opp gode pensjonspoeng. Våre lån har vi nedbetalt ved hjelp av arv, følelsen av å være gjeldsfrie var et mål vi begge satte høyt.

Vi har venner som på mange måter har gjort det samme som oss, men i stedet for et småbruk i Vestfold har de kjøpt seg boliger i Spania. Vi var også inne på denne tanken, men etter å ha tenkt nøye over det fant vi ut at det ikke er på den måten vi anser vår lykke og livsskvalitet. Vi flytter ikke til et småbruk og adopterer en “primitiv” livsstil for å få en følelse av luksus eller overskudd. Vi gjør dette for å få en indre ro, en indre tilfredshet og for å komme nermere det vi antar må være livet.

Jeg har meget stor respekt for de jordbrukere som velger å satse på økologisk jordbruk i større skala. Det er mange vanskeligheter og mye jobb, men disse jordbrukerne har valgt å drive jorden på en måte som er til jordens eget beste, vi skylder ikke bare dem, men også vår jordklode å kjøpe deres produkter. Å satse i denne retningen er noe man gjør av overbevisning, det er en ideologi som krever ildsjeler og vi har heldigvis noen i vårt område. Hos dem vil vi handle alle de varene vi selv ikke klarer å produsere.

Vårt prosjekt

Å kunne ta det store skrittet vi har tatt krever på ingen måte god økonomi, men det krever selvsagt overbevisning og et prekert behov for å skape et nytt og mer innholdsrikt liv. Ikke det at våre liv ikke var innholdsrike før, men behovene våre forandrer seg med alderen og forandring fryder til alle tider.

Vi var på mange måter en gjennomsnittsfamilie, vi bodde i et romslig rekkehus i en av Oslos forsteder, vi oppdro to barn og hadde arbeidsplasser hvor vi begge trivdes. Min ektefelle, Anniken, ville gjerne fortsette dette livet inn i pensjonisttilværelsen, hun var knyttet til huset vårt og glad i nabolaget og hun ville selvsagt være nær fremtidige barnebarn. Dette er ikke vanskelig å forstå, jeg delte også disse følelsene og fremtidsutsiktene. Samtidig var det noe inni meg som vokste og vokste og som til slutt ikke lenger lot seg undertrykke.

Jeg har alltid vært fascinert av en enkel livsstil nært knyttet til jorden. Jeg har lest mye litteratur om mennesker som har gitt opp alt for å flytte på landet og prøve å leve av et lite småbruk og spesielt unge småbarnsfamilier som har tatt dette skrittet har imponert meg stort.

Uten å gå i detaljer kan jeg fortelle dere at for oss endte det med å stå mellom skilsmisse eller småbruk, heldigvis ble det det siste og nå har vi funnet vårt paradis. Vi trengte slettes ikke reise langt av gårde for å finne det idèelle stedet, vi fant det i Vestfold, ikke langt fra hverken barna i Oslo eller sjøen, og det til en pris som var meget gunstig for oss. Det gamle rekkehuset, hvor lånet er nedbetalt, har gitt oss et småbruk og et overskudd for fremtiden.

Den store gleden

De små tingene som nå preger vår hverdag gir oss den store gleden over livet og tilværelsen. Når kvelden siger på er det ingen tv som skravler ut sitt meningsløse innhold. Etter en lang dag er kroppen og sinnet trett på en vidunderlig god måte. Vi legger oss ofte ca. kl. 21:30 for vi står jo opp kl. 05:00. Dette er en døgnrytme som føles så utrolig mye mer riktig, en døgnrytme som er knyttet til naturens rytme. Det er en glede, ikke et ork, å stå opp. Hver gang jeg står opp, tusser inn og fyrer opp i ovnen føler jeg at jeg ikke bare starter en ny dag, men som om jeg liksom starter livet opp igjen. Det er som om livet er motoren til en bil, den må startes opp for å kunne gi deg noe tilbake og jeg starter opp livet hver eneste morgen med samme glede og entusiasme som en attenråring starter opp motorer til sin første bil.

Jeg vil gjerne få bli litt personlig også nå. Som jeg nevnte innledningsvis var Anniken mer enn skeptisk da jeg luftet denne idèen for henne første gang, hun trodde først det var en vits. Jeg kunne ikke gå bort fra min idè og det endte faktisk nesten med samlivsbrudd. Heldigvis fattet Anniken interesse og ble gradvis like entusiastisk som jeg. Nå som vi har tatt skrittet opplever vi også at båndene mellom oss har blitt mye sterkere, vi deler noe som gir oss enormt mye tilbake og vi har tid til hverandre. Vi går rundt hverandre hele dagen og sysler med de forskjellige gjøremålene og på kveldene sitter vi ved kjøkkenbordet, drikker egenprodusert urtete og snakker godt og dypt sammen. Om småbruket, om barna våre, om dyra våre, om livet. Ofte tenker jeg på hvordan vårt samliv ville vært som pensjonister i det gamle rekkehuset, jeg tror vi hadde blitt gamle ganske raskt. I stedet har jeg nå fått en ny kone, hun er som en ungjente igjen, på alle måter 😉

Økologisk livsstil

Venner og bekjente har smilt litt forsiktig og spurt om vi ikke har blitt medlem av en slags sekt eller noe slikt og dette forteller jo litt om hva folk egentlig vet om økologisk jordbruk, ja om jordbruk generelt. Etter at vi har forklart vårt valg for dem har alikevell de aller fleste gitt sine bifall og støttet opp rundt vårt valg. Enkelte har faktisk vært på nippet til å prøve selv.

Vi vil ha det enkelt og rent konkret har vi innrettet oss på den følgende måten. Vi har et lite småbruk som består av et lite hovedhus, kun første etage med stue, kjøkken og to soverum. Vi har fått huset etterisolert (med økologiske materialer) og vi har lagt til to ekstra soverom på loftet for å kunne ta i mot familien. Målet er å ha et hus som ikke er større en det vi strengt talt trenger og som behøver minst mulig energi for å varmes opp om vinteren.

Våre dyr går fritt rundt på vår eiendom. Vi har griser, sauer, en geit, høner, hund og katt. Vi vil ikke klare dette nye livet uten en bil så vi har skaffet oss en liten pick-up, men til det daglige behovet for å bevege oss rundt i egnen, til butikken og naboer holder vi oss til sykkel og ski så lenge helsa holder.

Vi dyrker alt vi kan av frukt og grønnsaker, vi tar i bruk gamle metoder som sylting og tørking for å få produktene til å vare så langt ut over vinteren som mulig. Sensommeren går med til å sanke inn blåbær og tyttebær og sopp. Vi har også et drivhus hvor vi dyrker tomater og en del urter. Vi har en begrenset garderobe, en finkjole og en dress, resten er praktiske arbeidsklær. Vi har hverken tv eller stereo, men vi har en radio. Vi har en liten lap-top og èn mobiltelefon, dette holder for å holde oss ajour og for å kunne skrive denne bloggen.