Author: admin

Den store gleden

De små tingene som nå preger vår hverdag gir oss den store gleden over livet og tilværelsen. Når kvelden siger på er det ingen tv som skravler ut sitt meningsløse innhold. Etter en lang dag er kroppen og sinnet trett på en vidunderlig god måte. Vi legger oss ofte ca. kl. 21:30 for vi står jo opp kl. 05:00. Dette er en døgnrytme som føles så utrolig mye mer riktig, en døgnrytme som er knyttet til naturens rytme. Det er en glede, ikke et ork, å stå opp. Hver gang jeg står opp, tusser inn og fyrer opp i ovnen føler jeg at jeg ikke bare starter en ny dag, men som om jeg liksom starter livet opp igjen. Det er som om livet er motoren til en bil, den må startes opp for å kunne gi deg noe tilbake og jeg starter opp livet hver eneste morgen med samme glede og entusiasme som en attenråring starter opp motorer til sin første bil.

Jeg vil gjerne få bli litt personlig også nå. Som jeg nevnte innledningsvis var Anniken mer enn skeptisk da jeg luftet denne idèen for henne første gang, hun trodde først det var en vits. Jeg kunne ikke gå bort fra min idè og det endte faktisk nesten med samlivsbrudd. Heldigvis fattet Anniken interesse og ble gradvis like entusiastisk som jeg. Nå som vi har tatt skrittet opplever vi også at båndene mellom oss har blitt mye sterkere, vi deler noe som gir oss enormt mye tilbake og vi har tid til hverandre. Vi går rundt hverandre hele dagen og sysler med de forskjellige gjøremålene og på kveldene sitter vi ved kjøkkenbordet, drikker egenprodusert urtete og snakker godt og dypt sammen. Om småbruket, om barna våre, om dyra våre, om livet. Ofte tenker jeg på hvordan vårt samliv ville vært som pensjonister i det gamle rekkehuset, jeg tror vi hadde blitt gamle ganske raskt. I stedet har jeg nå fått en ny kone, hun er som en ungjente igjen, på alle måter 😉

Praktiske utfordringer

Etter å ha levd et helt liv i urbane strøk og tatt del i forbrukersamfunnet, byr det nye livet på praktiske utfordringer. Som nevnt er det utrolig rart å plutselig ikke kunne stikke ned på supern, fiske opp kredittkortet og handle alt som trengs til middag, alt gjort unna i løpet av 20 minutter. Vel hjemme igjen tar det sjelden mer enn nye 20 minutter å koke middagen fiks ferdig. Vårt nye kjøkken er meget spartansk innredet, her finnes ikke kjøkkenmaskiner og vi klarer oss med en stekepanne og to kjeler, en liten og en stor. Men det skjer ikke noe i stekepanna med mindre vi først gjør opp ild under. Plutselig tar de tingene som tidligere var fort gjort ganske mye tid og vi jobber på vårt småbruk fra morgen til kveld. Men det er en jobb som gir enormt.

Dyrene skal ha mat og stell, ja og de skal jo skravles litt med også. Kjøkkenhagen krever sitt, frukttrær, busker og planter, alt må ta vares på. Dessuten er det alltid noe som må fikses på huset og uthusene. Jeg er heldigvis en hendig kar og jeg har en del verktøy. En av de flotte tingene med å bo på den måten vi gjør er at det alltid er hjelp å få i egnen. Her på bygda trenger man ikke nødvendigvis like hverandre, men det å hjelpe hverandre har ikke noe med det å gjøre. I nabolaget i byen hverken liker eller hjelper noen hverandre…

Det tar tid å venne seg til denne livsstilen, men selv om utfordringene noen ganger har vært frustrerende så begynner de nye livet meget raskt å betale seg tilbake i form av trivsel og livskvalitet.

Økologisk livsstil

Venner og bekjente har smilt litt forsiktig og spurt om vi ikke har blitt medlem av en slags sekt eller noe slikt og dette forteller jo litt om hva folk egentlig vet om økologisk jordbruk, ja om jordbruk generelt. Etter at vi har forklart vårt valg for dem har alikevell de aller fleste gitt sine bifall og støttet opp rundt vårt valg. Enkelte har faktisk vært på nippet til å prøve selv.

Vi vil ha det enkelt og rent konkret har vi innrettet oss på den følgende måten. Vi har et lite småbruk som består av et lite hovedhus, kun første etage med stue, kjøkken og to soverum. Vi har fått huset etterisolert (med økologiske materialer) og vi har lagt til to ekstra soverom på loftet for å kunne ta i mot familien. Målet er å ha et hus som ikke er større en det vi strengt talt trenger og som behøver minst mulig energi for å varmes opp om vinteren.

Våre dyr går fritt rundt på vår eiendom. Vi har griser, sauer, en geit, høner, hund og katt. Vi vil ikke klare dette nye livet uten en bil så vi har skaffet oss en liten pick-up, men til det daglige behovet for å bevege oss rundt i egnen, til butikken og naboer holder vi oss til sykkel og ski så lenge helsa holder.

Vi dyrker alt vi kan av frukt og grønnsaker, vi tar i bruk gamle metoder som sylting og tørking for å få produktene til å vare så langt ut over vinteren som mulig. Sensommeren går med til å sanke inn blåbær og tyttebær og sopp. Vi har også et drivhus hvor vi dyrker tomater og en del urter. Vi har en begrenset garderobe, en finkjole og en dress, resten er praktiske arbeidsklær. Vi har hverken tv eller stereo, men vi har en radio. Vi har en liten lap-top og èn mobiltelefon, dette holder for å holde oss ajour og for å kunne skrive denne bloggen.