Author: admin

Økologisk landbruk

I disse tider har alle hørt om økologisk landbruk og mange prøver kanskje så godt de kan å handle økologisk dyrkede jordbruksprodukter. Men hvor mange vet egentlig hva økologisk jordbruk dreier seg om?

Økologisk landbruk handler ikke så mye om det ferdige produktet som det handler om produksjonsmetoder. Det har vært litt strid om verdien av det ferdige produktet, men mange undersøkelser har vist at økologisk dyrkede produkter har en høyere andel Omega-3 fettsyrer og antioksidanter og inneholder færre giftstoffer enn konvensjonelt dyrkede produkter. Det er alikevell ikke selve produktet som er det aller viktigste i det økologiske landbruket.

Økologisk landbruk tar ikke i bruk kunstgjødsel eller syntetisk fremstilte plantevernmidler, dette for på best mulig måte å ta vare på jorden. Grunnen til dette er at økologisk landbruk er basert på føre var prinsippet. Vi vet fortsatt alt for lite om hvordan kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler påvirker jorda og vi mener at så lenge vi ikke har full oversikt bør vi også være meget forsiktige med å bruke slike midler.

Det har altså på mange måter med et valg av livsstil å gjøre og dette valget påvirker mye mer enn bare en ren og naturlig dyrking av jorden. Vi har et lite småbruk, vi vil at dette småbruket skal være en naturlig del av sine omgivelser og gi tilbake til jorda og naturen minst like mye som det tar. I denne prosessen er selvsagt vi beboere av småbruket helt sentrale. Det er vår livsstil som skal være naturlig og full av respekt for naturen. Vi skal berike naturen, ikke bryte den ned og ødelegge den.

Ikke for overskuddet sin del

Anniken og jeg har gått den opptrådte veien og nyter godt av de fordeler det innebærer. Det har kanskje ikke vært det mest spennende livet, men det har vært trygt for oss alle. Vi har begge vært ansatte i det offentlige og tjent oss opp gode pensjonspoeng. Våre lån har vi nedbetalt ved hjelp av arv, følelsen av å være gjeldsfrie var et mål vi begge satte høyt.

Vi har venner som på mange måter har gjort det samme som oss, men i stedet for et småbruk i Vestfold har de kjøpt seg boliger i Spania. Vi var også inne på denne tanken, men etter å ha tenkt nøye over det fant vi ut at det ikke er på den måten vi anser vår lykke og livsskvalitet. Vi flytter ikke til et småbruk og adopterer en “primitiv” livsstil for å få en følelse av luksus eller overskudd. Vi gjør dette for å få en indre ro, en indre tilfredshet og for å komme nermere det vi antar må være livet.

Jeg har meget stor respekt for de jordbrukere som velger å satse på økologisk jordbruk i større skala. Det er mange vanskeligheter og mye jobb, men disse jordbrukerne har valgt å drive jorden på en måte som er til jordens eget beste, vi skylder ikke bare dem, men også vår jordklode å kjøpe deres produkter. Å satse i denne retningen er noe man gjør av overbevisning, det er en ideologi som krever ildsjeler og vi har heldigvis noen i vårt område. Hos dem vil vi handle alle de varene vi selv ikke klarer å produsere.

Vårt prosjekt

Å kunne ta det store skrittet vi har tatt krever på ingen måte god økonomi, men det krever selvsagt overbevisning og et prekert behov for å skape et nytt og mer innholdsrikt liv. Ikke det at våre liv ikke var innholdsrike før, men behovene våre forandrer seg med alderen og forandring fryder til alle tider.

Vi var på mange måter en gjennomsnittsfamilie, vi bodde i et romslig rekkehus i en av Oslos forsteder, vi oppdro to barn og hadde arbeidsplasser hvor vi begge trivdes. Min ektefelle, Anniken, ville gjerne fortsette dette livet inn i pensjonisttilværelsen, hun var knyttet til huset vårt og glad i nabolaget og hun ville selvsagt være nær fremtidige barnebarn. Dette er ikke vanskelig å forstå, jeg delte også disse følelsene og fremtidsutsiktene. Samtidig var det noe inni meg som vokste og vokste og som til slutt ikke lenger lot seg undertrykke.

Jeg har alltid vært fascinert av en enkel livsstil nært knyttet til jorden. Jeg har lest mye litteratur om mennesker som har gitt opp alt for å flytte på landet og prøve å leve av et lite småbruk og spesielt unge småbarnsfamilier som har tatt dette skrittet har imponert meg stort.

Uten å gå i detaljer kan jeg fortelle dere at for oss endte det med å stå mellom skilsmisse eller småbruk, heldigvis ble det det siste og nå har vi funnet vårt paradis. Vi trengte slettes ikke reise langt av gårde for å finne det idèelle stedet, vi fant det i Vestfold, ikke langt fra hverken barna i Oslo eller sjøen, og det til en pris som var meget gunstig for oss. Det gamle rekkehuset, hvor lånet er nedbetalt, har gitt oss et småbruk og et overskudd for fremtiden.

Tilbake til røttene

Kanskje er det noe lignende som skjer med mange av oss i det overgangsalderen setter inn. Vi går gjennom en mental prosess hvor vi ofte ser vår tilværelse i et annet lys. Dette kan være vondt for mange, men klarer man å takle det vil det til slutt føre noe godt med seg. Denne prosessen er så klart også knyttet til det faktum at en stor og viktig del av livet er over. Ungene har blitt selvstendige og flyttet ut, nå er det pluteslig bare oss to igjen, hva nå? Ja, man kan kjøpe bolig i Spania, eller man kan kjøpe seg småbruk. For meg var det helt essensielt å på en måte finne tilbake til noe. Ikke det at jeg noen gang har vært småbruker, jeg er født og oppvokst i byen, men alikevell tilbake til noe, noe jeg aldri har hatt.

Hvordan utvikler vår verden seg, hvor lenge kan vår klode klare presset vi utsetter den for? Det fins en del vitenskapsfolk som i dag hevder at med dagens energiforbruk og befolkningsøkning vil naturens egen balanse og systemer kollapse innen ett hundre år, mest sannsynelig tidligere. Hva skjer da? Krig og elendighet blir nok resultatet og når en form for stabilitet endelig legger seg vil vår verden se meget anderledes ut enn den gjør i dag. Det er sannsynelig at flere mennesker vil måtte klare seg nettopp på den måten vi har valgt å leve, men for disse menneskene vil ikke den økologiske livsstilen være et valg.

Vi vil måtte gå tilbake til røttene våre, røttene våre som art. Vi er en del av klodens dyrerike, uansett om vi liker det eller ikke. Vi er en art blandt veldig mange arter og vi må ta del i naturen på naturens egne betingelser.